Ivar Aasen
Det lagar seg so ymist med vaar Lukka;
ei Stund er Verdi berre blid og bjart,
ei onnor Stund daa maa me helder sukka,
at Verdi viser seg so myrk og svart.
Men enda alltid gjenom slika Rider,
daa Vegen fyr’ oss feller tung og bratt,
so hava me ei Von um betra Tider,
og denne Voni er vaar beste Skatt.
Den gode Voni hjelper oss aa strida
ho døyver Suti, naar me ottast illt,
ho huggar oss, naar nokot vondt me lida,
og gjerer Livet jamnast ljost og mildt.
Fint dikt, og artig å bruke når du vil samanlikne det gamle landsmålet og den nynorsken vi skriv i dag.
SvarSlett