7. april 1590
Jeg har lenge blitt anklaget for hekseri og de har lenge prøvd å få meg brent på bålet. Jeg savner Absalon veldig mye.. Jeg skulle ønske han kunne være med meg nå, og beskytte meg. Eller i det minste få meg til å føle meg trygg.
Folket har nå bestemt seg for å brenne meg på bål fordi jeg lager «trolldom». De tror jeg er ei heks som bare går rundt og dreper folk, eller kaster sykdom på dem som de sier. Sønnen min prøver å støtte meg så mye han kan i saken, han har jo til og med motsagt prestene for meg da jeg var syk. Jeg må etterlate meg noe stort. Kanskje smykket jeg fikk av Absalon?
Jeg er jo litt heks i bunn og grunn, men jeg vil ikke andre vondt. Det er det ingen som forstår. Nå venter jeg på at jeg skal bli innkalt av prestene som har vedtatt dommen om at jeg skal brennes. Det kommer til å bli ubehagelig. Jeg er ikke klar for å dø enda. Jeg har da mange ting i livet jeg ikke har fått gjort? Men, men. Om folket i bygda ikke klarer å ha meg her, så får det vel bare bli sånn. Jeg har ikke mer jeg skulle ha sagt.
Min sønn, jeg er utrolig glad i deg. Du er det beste som har hendt meg. Skal hilse faren din hvis jeg treffer på han når jeg er borte.
Nå tar jeg farvel.
Bilde fra google, søkeord heksebrenning i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar